Å investere i ansatte gjennom grillfester eller topp moderne kontorlokaler kan være vel og bra, men kan bety å kaste penger ut av vinduet om man samtidig holder på en dårlig kultur, fylt av negativitet, eller enda verre; baksnakking og mobbing. Fenomenet som omtales her kaller vi for Carewashing.
Hva er carewashing?
|
Økt stress og utbrenthet blant ansatte
Etter pandemien har mange ansatte opplevd rekordhøyt stress og utbrenthet, og stadig flere ønsker å jobbe for selskaper med en kultur som støtter trivsel på arbeidsplassen. Ferske tall fra NAV viser rekordhøyt sykefravær, der psykiske lidelser og spesielt utbrenthet trekkes frem som å ha størst økning siden 2020.
I lys av dette er det viktigere enn noensinne at organisasjoner tar reelle steg for å fremme ansattes velvære, i stedet for å bare sette et kryss i boksen med overfladiske tiltak. Dette krever en dypere forståelse av de ansattes behov og en genuin innsats for å bygge en arbeidskultur som virkelig støtter deres helse og trivsel.
Mistrivsel blant ansatte er dyrtÅ ikke ta de ansattes velvære på alvor kan ha store kostnader for bedrifter i Norge. NAV rapporterer at sykefravær med psykiske diagnoser utgjorde over 2,2 millioner tapte dagsverk i 4. kvartal 2023. Arbeidsgivere som ikke tar de ansattes velvære på alvor kan lede til utenforskap og mangel på lojalitet blant de ansatte, noe som kan føre til lavere produktivitet, høyere sykefravær og økt turnover. Når ansatte slutter, får selskapet høyere kostnader gjennom stadig nye rekrutteringer og opplæring av nyansatte, samtidig som det mister verdifull kompetanse og erfaring som allerede er der. |
Lovpålagte temperaturmålinger bør fungere som samtalestartere
Å skape helsefremmende på arbeidsplasser er ikke bare økonomisk smart, men en moralsk og juridisk forpliktelse. I Norge har vi det heldigvis sånn at arbeidsmiljøloven skal sikre at arbeidsmiljøet gir et godt grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidshverdag. Derfor har organisasjoner en plikt til å legge til rette for en arbeidsplass som fremmer helse og trivsel.
Men hvordan kan vi måle om vi lykkes med dette? Det kan være utfordrende å måle suksess direkte når det gjelder de ansattes helse, trivsel og produktivitet. Allikevel er bedrifter lovpålagt å evaluere arbeidsmiljøet blant de ansatte regelmessig. Disse "temperaturmålingene" bør ikke bare fokusere på ting som sykefravær og økonomisk vekst, men skal også fungere som en samtalestarter med de ansatte for å bedre kjenne deres behov, og hvilke tiltak som kan forbedre deres trivsel og velvære.
Lytt til de ansatte, og legg til rette for åpenhet og tydelig kommunikasjon
Kulturarbeidet stopper ikke etter at forslagskassa er tømt, eller når det åpne møtet er over. Det er tvert i mot da arbeidet for kulturendring virkelig starter. Det er en felles jobb på tvers av bedriften å sørge for at tiltakene følges, og derfor er åpenhet og tydelig kommunikasjon alfa og omega. Det er de ansatte selv som best kjenner til utfordringene sine, og derfor er det viktig å høre på dem når tiltak skal settes i gang.
Hvis et tiltak blir innført for å forbedre de ansattes helse og trivsel, er det viktig å evaluere effekten underveis for å forstå hva som fungerer, for hvem, og under hvilke forhold. Som eksempel kan høy grad av autonomi ofte ses på som positivt av eksterne HR-konsulenter, men samtidig kan det også føre til økt stress og konflikter mellom arbeid og familieliv for enkelte medarbeidere, når rolleforventningene ikke er helt tydelige.
Erfaringer fra tidligere tiltak, både de som har fungert og de som ikke har det, er avgjørende for videre arbeid med medarbeidertilfredshet. Det er ikke alle tiltak som gir umiddelbare eller direkte effekter på langsiktige mål. Derfor bør innsatsen være systematisk og kontinuerlig. Å skape helsefremmende arbeidsplasser bør betraktes som en pågående utviklingsprosess der man samarbeider for å både fremme helse og forebygge sykdom, til fordel for alle. Husk at et godt arbeidsmiljø ikke er noe man får, men noe man aktivt skaper gjennom å være en god leder, en god kollega og medarbeider.
Hvordan motvirke Carewashing?
Det er viktig å være oppmerksom på hvordan selskaper markedsfører sine sosiale ansvarstiltak. For eksempel kan selskaper fremheve fordeler som i realiteten kun ser bra ut på papiret , mens de samtidig kan gjøre andre ting som ikke er like etiske i andre deler av organisasjonen.
Her er noen strategier for å motvirke dette:
- 🎸 Autentisk engasjement: Ledelsen må virkelig bry seg om ansattes velvære og ikke bare tilby overfladiske tiltak som for eksempel yoga-klasser. Dette innebærer å lytte til ansattes behov og bekymringer, og handle deretter. Et eksempel kan være hvordan er balansen mellom jobb og familie for en ansatt i en hybrid arbeidshverdag?
- 🧘 Kulturendring: Skap en kultur som fremmer åpenhet, tillit og støtte. Dette kan inkludere å oppmuntre til balanse mellom arbeid og fritid og åpen kommunikasjon om mental helse.
- 👩🏫 Opplæring og bevisstgjøring: Gi ledere og ansatte opplæring i hvordan de kan støtte hverandre og skape et inkluderende arbeidsmiljø. Dette kan bidra til å bygge en sterkere fellesskapsfølelse.
- 📐Måling og evaluering: Implementer systemer for å måle ansattes tilfredshet og velvære regelmessig. Bruk disse dataene til å gjøre nødvendige justeringer og forbedringer.
Kultur handler i like stor grad om holdninger som konkrete tiltak. Og selv om alle ansatte har et ansvar for å bidra, vil ledere ha en spesiell påvirkning gjennom sine handlinger og ord. Å bli bevisst på kulturen er et viktig første steg, og ved å implementere disse strategiene kan organisasjoner unngå carewashing for å skape et mer genuint og støttende arbeidsmiljø, noe som kan påvirke både lønnsomhet og omdømme på en positiv måte.