Det er et lønnsgap i Europa. Ulik lønn for likt arbeid. Og det lukker seg ikke av seg selv. Derfor innførte EU et nytt direktiv i 2023 som skal gjøre lønn mer transparent — og rettferdig. Målet? Å tette gapet mellom kjønnene.
Nå nærmer vi oss 2026 og fristen for implementering. Men hva betyr det egentlig for deg –
enten du driver en bedrift, er ansatt, eller er på jakt etter ny jobb? Vi forklarer.
Hvorfor snakker vi om dette?
Tall fra EU viser at kvinner i gjennomsnitt tjener 12,7 % mindre enn menn – og det har vært sånn i over ti år. Det handler ikke bare om hvem som jobber hvor, men også om stillinger, sektor, og hvor synlige lønnsforskjeller faktisk er.
Selv innad i samme bedrift finnes det gap – til tross for at likelønn har vært et europeisk prinsipp siden 1957. Så hva står i veien?
|
|
|
| Sektorfordeling: Kvinner er overrepresentert i lavtlønnede yrker. |
Ubetalt arbeid: Kvinner jobber flere ubetalte timer enn menn. |
Glasstak: Det finnes fortsatt usynlige barrierer som gjør det vanskeligere for kvinner å få topplederstillinger. |
EU mener at åpenhet rundt lønn er nøkkelen.
Og her kommer det nye direktivet inn.
Hva går direktivet ut på?Hovedmålet er å gjøre lønnsstrukturer mer transparente og rettferdige. Direktivet gjelder både private og offentlige virksomheter, og alle typer ansettelse eller arbeidsforhold. |
|
|
Hva betyr dette for deg?
Hva bør du gjøre nå?
Her er en liten sjekkliste:
✅ Gå gjennom lønnsstrukturene deres. Er de kjønnsnøytrale?
✅ Sett opp system for innsamling og analyse av lønnsdata.
✅ Tilby opplæring til ledere og HR-ansvarlige.
✅ Involver og informer de ansattes representanter.
Hva skjer hvis man ikke følger reglene? ☝
Manglende overholdelse kan gi rettslige konsekvenser, inkludert krav om økonomisk kompensasjon ved lønnsdiskriminering.
Det vil også kunne skade tilliten innad i bedriften – og svekke omdømmet utad.
NB: Norge er ikke EU-medlem, men som EØS-land er det ventet at direktivet vil implementeres med noen lokale tilpasninger.
Hva er egentlig målet med likelønnsdirektivet? 🤔
Direktivet er ikke en “lønnspådriver”, men et rettferdighetsverktøy.
Det skal gjøre det enklere å oppdage (og fikse) urimelige lønnsforskjeller mellom kjønn – særlig i like eller sammenlignbare roller. Det kan også bidra til å svekke glasstaket.
Selv om direktivet ikke fjerner alle strukturelle ulikheter i arbeidslivet, er det et kraftig virkemiddel for mer rettferdighet i hverdagen.
Ofte stilte spørsmål 💭
Gjelder dette små bedrifter?
Noen krav gjelder kun for bedrifter med over 100 ansatte, men alle virksomheter må forholde seg til kjønnsnøytrale lønnskriterier. Eventuelle unntak for små bedrifter avgjøres av hvert enkelt medlemsstad/-land.
Kan ansatte kreve lønnsinnsyn?
Ja, men kun for strukturer og gjennomsnitt – ikke individuelle lønninger.
Kan bedriften min få bøter?
Manglende overholdelse kan føre til erstatningsansvar og juridiske søksmål.
Hva betyr dette for rekruttering?
Jobbsøkere skal få informasjon om lønn tidlig i prosessen. Det kan påvirke hvordan dere lager annonser og intervjuer.
Når gjelder dette i Norge?
Det er ikke bekreftet ennå, men det er forventet innført via EØS-avtalen før juni 2026.
Kilder:
