Hva ligger bak Huma? En prat med en utvikler

Hva ligger bak det å lage et HR-system, og hvordan får vi verdi ut av det? Vi satte oss ned med Arild Jacobsen som er vår Chief Technology Officer (CTO), og tok en prat om hvordan det er å være utvikler i Huma.

Skrevet av Mathias Linnerud

18. mars

"...vi vil skape det beste HR-systemet på markedet, og det tror jeg ikke er så lett med en gruppe med bare yes people."

Hvordan er det å være utvikler i Huma?

- Nå kan jeg jo bare snakke for meg selv, men som seniorutvikler og CTO så koder jeg ikke like mye som jeg pleide å gjøre før. Nå går det mer i å snakke om kode med de andre utviklerne og se til at folka har det fint og at vi forstår hverandre og oppgavene, og at vi er enige om hva som skal gjøres.

- Selv om vi prøver å være enige i mye av det vi gjør er det ikke alltid så lett, og det er kanskje for det beste. Uenighet leder jo til at vi må slå hodene våre sammen for å komme til den beste løsningen. Alle utviklerne i Huma har en sterk eierskapsfølelse til produktet, og vi vil skape det beste HR-systemet på markedet, og det tror jeg ikke er så lett med en gruppe med bare yes people.

- Etter hvert fikk vi en nyansatt som sa fra om at det var spor av ukultur. Da gikk det opp for meg at det faktisk stemte. Jeg hadde bare ikke klart å se det før, full av tro på at vi er så gode og samarbeider så tett at vi er immune til den slags problemer. Faren kan i stor grad kokes ned til “fingerpeking”, hvor samtalen rundt en feil eller forsinkelse kunne vinkles mer mot hvem som hadde forårsaket det enn hva vi kunne gjøre som gruppe for å overkomme det. Den typen stemning fører til tendenser til å beskytte sitt eget “revir”, kranglete heller enn produktive diskusjoner, og misnøye.

- Det vi gjorde var rett og slett å ta opp klassiske prosess-verktøy som retrospektiv og 1:1 med team-leder, som vi hadde latt ligge i tanken om at det var mer overhead enn nytte i et lite startup-team. Det var kanskje noe sannhet i det helt i starten når det var under 5 av oss, men vi hadde vokst til over et dusin på dev-teamet uten å justere prosessen. Det var også viktig for meg å akseptere at teamets kultur er leders ansvar, og at vi som satt med disse rollene måtte aktivt bygge den tillits- og samarbeidskulturen vi vil ha i Huma. Kort tid etter denne første samtalen hadde vi vår første retro på lenge, hvor vi fokuserte på å lage plass til de som av natur ikke tar like mye plass til seg selv, å snakke om hvordan vi ønsket å være som team, hvilke holdninger vi trenger å bygge for å skape den gode kulturen, og hvilke praktiske tiltak vi kan ta.

- Bare å snakke åpent om det hadde en stor, positiv effekt, og de påfølgende jevnlige retrospektivene spiller en viktig rolle ved å skape denne plassen for samtaler.

- Dette har vært så øyeåpnende for meg fordi det er så åpenbart, og noe så mange før oss har lært og fortalt om, og som mange av oss selv har støtt på i tidligere jobber, men det er fremdeles så lett å gjøre de samme feilene. Mennesker er mennesker, uansett hvor bra folk de er, og prosesser og rutiner er nødvendige verktøy, og kultur er noe vi hele tiden må aktivt bygge og vedlikeholde.

DSCF6345

Hva har du lært av å bli med på en startup?

- Å starte en tech-startup kan gi mye stress og ubehag, men jeg angrer ikke på noe. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å bli med på å starte Huma, og kjenner en stor stolthet for hva vi har skapt sammen og som vi fortsatt skaper.

- I den forrige jobben min følte jeg at jeg stagnerte litt, sånn profesjonelt sett. Da er det utrolig moro, og ikke minst deilig å kunne bli med i en startup og hele tiden føle at jeg blir utfordret, og har det gøy i prosessen.

Apropos gøy, hva er det gøyeste med å jobb i Huma?

- Det gøyeste jeg kan gjøre på jobb, ja. Det er jo et stort og vanskelig spørsmål, så jeg tror jeg må dele meg selv i to - den gamle meg og den nye meg. Før skrev jeg jo kode, og det var nesten hele jobben min. Jeg likte det veldig godt. En gang imellom får jeg fremdeles satt meg ned og jobbet med noe kode lenge nok til å komme i flow. Det er nok blant de tingene jeg fremdeles liker best, når de konkrete kodelinjene blir “gjennomsiktige” og hjernen opererer direkte på abstrakte konsepter. Nå er jobben min mer å snakke om utforming av kode og konsepter med resten av teamet. Det hender vi har et skikkelig godt møte, hvor vi balanserer behov og utfordringer fra UX, business, og implementering, og kommer ut med en solid spesifikasjon som tilfredsstiller alle, og det er en flow i disse som kanskje er det gøyeste for den nye meg.

- Selv mens jeg jobbet som utvikler pleide jeg å si at “kommunikasjon er en kjerneverdi i utvikling.” Det er noe jeg har tatt med meg inn i stillingen jeg har nå, og som har hjulpet meg veldig mye. Jeg er ennå ikke helt komfortabel med å kalle meg selv en leder, siden det er konnotasjoner til en som forteller folk nøyaktig hvordan de skal gjøre jobben sin. Jeg ser ikke på meg selv som en slik leder, men heller som en som skal hjelpe folka å lykkes, og da er kommunikasjon alfa omega.

“Vi kan jo gjøre alt - vi kan bare ikke gjøre alt først.”

Har noen oppgaver blitt for store?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg har aldri opplevd at noen av utviklerne har sagt nei til noe på jobb. De aksepterer ikke at noe er umulig eller at vi ikke klarer det. Det er jo et yrkestrekk at utviklere er optimister. Jobben vår er jo i bunn og grunn å skrive noen rare tekster og så gjør de tekstene noe for oss, enten det er å løse et problem eller plassere noe et sted.

- Det med at ingen har sagt nei til noe er en sannhet med modifikasjoner, for hver gang vi skal oppdatere Huma med noe nytt må vi veie verdien det har for Huma nå. For det er forskjell på hva som er viktig og hva som er viktig akkurat nå. Vi kan jo gjøre alt - vi kan bare ikke gjøre alt først.