Spørsmålet ble nylig problematisert på nytt i et innlegg fra Pamela Paul som skriver i kommentaravdelingen til New York Times. Hun argumenterer for at vi absolutt ikke skal ha med hele oss på arbeidsplassen, men tankegangen som var utganspunktet for filosofien holder fremdeles vann, eller?
Ta med hele deg på jobb!
Utrykket “bring your whole self to work” ble kanskje ikke oppfunnet av forfatter Mike Robbins, men det ble allemannseie etter at han gav ut en bok med samme tittel. Robbins argumenterer for at vi må tørre å vise sårbarhet og åpenhet med hverandre på jobb. At det blir for grunt å forvente at folk ikke skal påvirkes av det som foregår ellers i livet når man er på jobb.
Han forklarer videre at spesielt i bransjer der man jobber med innovasjon og nytenking, kan det være ekstra nyttig å praktisere sårbarhet og åpenhet med hverandre for å skape en trygghetskultur. At de ansatte føler seg trygge nok på jobb til å ikke være perfekte vil gjøre det enklere å komme med uferdige ideer til bordet. Mange typer arbeid, men spesielt innovasjonsarbeid er ofte preget av mye prøving og feiling, og man er avhengig av å “feile fremover” for å komme til en god løsning. Det krever nødvendigvis at de involverte føler seg trygge på at det er lov å ikke være perfekt.
Ikke ta med hele deg på jobb!
Pamela Paul, på den andre siden, argumenterer for at etter en evighet på hjemmekontor der vi plutselig fikk innblikk i våre kollegers interiørvalg, urolige barn og slitne joggebukser. Kan det være på tide å børste støv av sitt “profesjonelle seg”. At man velger hvilke deler av personligheten sin som skal komme til syne i jobbsammenhenger, og hvilke man lar ligge hjemme.
Paul forteller videre at mange ansatte opplevde videokonferanser fra soverommene sine som en invaderende opplevelse. Og at for ansatte som setter pris på å skille mellom jobb og hjem, føltes det ganske voldsomt å ha sjefen sittende på kjøkkenbordet daglig. Dessuten kan det være på tide at de du bor sammen med, kan få en pause fra den “profesjonelle versjonen” av deg.
Hvilken kultur vil vi ha på jobb?
Nå preges nok begge disse innleggene i debatten av et amerikansk ståsted, og vi i Norden har nok en ganske godt etablert kultur for å søke en balanse av jobb og hjemmeliv. Solide permisjonsordninger for både mødre og fedre har sørget for at det er mulig for folk i jobb å fokusere uforstyrret på familie i en periode. Dette fører nok også med seg en større aksept for at hjemmelivet er en naturlig del av samtaler på jobb. Ihvertfall sammenlignet med kulturer der skillene mellom de to er mye tydeligere.
QuickButik har for eksempel vært veldig beviste i hvordan de bygger kultur. Det kan du lese mer om her: Quickbutik bygger solid kultur med Foosball og Huma!
Dette spørsmålet vil naturligvis være mer og mindre relevant i ulike bedrifter og bransjer. Det er vanskelig å se for seg at en scenekunstner bryter ut av rollen på scenen for å fortelle at man hadde en forferdelig natt med urolige barn. Men i andre bransjer kan det være naturlig å dele at man har sovet lite og derfor trenger litt mer tid på å ta viktige beslutninger den dagen.
Uansett hvor man lander i dette spørsmålet, om man skal ta med hele seg på jobb eller ikke, er det viktig for bedrifter å være bevisste på hvilken kultur de ønsker å ha på arbeidsplassen. Det kan være viktig at folk er ekte og oppriktige med hverandre, og det kan være viktig at folk opplever respekt for sitt eget privatliv. Både artikkelen fra Pamela Paul og en TED-talk fra Mike Robbins er lenket under her. Og vi i Huma vil veldig gjerne diskutere dette med deg! Hvis du har synspunkter på dette, send oss en melding i våre sosiale kanaler, vi lover å krangle tilbake!
Pamela Paul “Do not bring your whole self to work” https://www.nytimes.com/2022/09/25/opinion/business-economics/work-office-whole-self.html?searchResultPosition=1
Mike Robbins “Bring you whole self to work” https://www.youtube.com/watch?v=bd2WKQWG_Dg
