Skrekkhistorier fra HR
Når vi opplever noe vondt er det lett å ønske seg bort. Det gjelder for jobb også, men du vil vel ikke at de ansatte faktisk skal ønske seg bort fra jobben sin? Nå som den skumle høytiden, halloween, er over oss har vi bestemt oss for å fortelle noen HR-skrekkhistorier. Historiene vi skal fortelle er helt fiktive fortellinger som er inspirert av virkelige hendelser. Sett deg til rette og klem hardt i puta. Dette blir skummelt!
Oi! Kom du i dag?
Det var fredag, en mørk og stormfull novembermorgen da Pernille skulle starte sin første dag i sin nye jobb som arkitekt-lærling. Til tross for det uhyggelige og gufne været var hun strålende fornøyd da hun tuslet mot kontoret hun skulle begynne i, men hun merket at noe skurret. Pernille hadde ikke hørt noe fra sjefen etter at de hadde avtalt tidspunkt for oppmøte. “Hmm, han har det vel bare travelt om dagen,” tenkte hun mens hun tuslet.
Da hun kom til kontoret denne kalde morgenen ringte hun på døra og gikk inn i kontorlokalet. Det gikk et gufs ned ryggen hennes da hun så alle de undrende blikkene til hennes nye kollegaer.
Sjefen kom slentrende ut i kontorlandskapet. “Hva?! Er du her i dag?” Spurte sjefen Pernille. En følelse av frykt gikk gjennom kroppen til Pernille, og hun var sikker på at hun hadde gjort noe galt, selv om dette var dagen hun skulle begynne. “Jaja, det er vel kanskje bedre om du begynner på mandag,” sa sjefen med en brydd mine. Pernille hadde ikke noe annet valg enn å dra hjem igjen. Hun har aldri tvilt så mye på å starte i en ny jobb som nå.
Sjefen som ikke turte å snakke med de ansatte
Det var en tilsynelatende helt normal dag en gang i juni, og Fredrik satt på kontoret. Han var teamleder for en avdeling der han jobbet. Selv om alt virket som normalt denne dagen, var det noe som ikke stemte. Den daglige lederen hadde ikke vist seg utenfor kontoret sitt hele dagen. Ja, når Fredrik tenkte etter så hadde han ikke gjort det på flere måneder. Det var nesten som om han pønsket på noe lugubert for seg selv.
Da bestemte Fredrik seg for å ta det opp med sjefen. Han gikk inn i det kalde, mørke kontoret. “Hei! La meg spørre deg om noe,” startet han. “Du har ikke vært ute hos oss på lang, lang tid. Du har ikke vist noen interesse for hvordan det går!” Sjefen så opp på han med et følelsesløst blikk og det gikk kaldt nedover ryggen til Fredrik. “Jeg vil helst være for meg selv. Ikke be de ansatte fortelle meg hvordan det går. Jeg blir helt stresset og det er skikkelig ubehagelig,” utbrøt sjefen. “Det er bedre om dere tar problemer med kunder selv og fikser det!” Fredrik syntes naturligvis dette var veldig rart, så han kom med et forslag. “Men du må jo ha kontakt med de ansatte og vite hvordan det går i bedriften din.”
Det hele endte med at sjefen gikk med på å prate litt med de ansatte. “Minn meg på å ta en prat med folka en gang i måneden,” sa sjefen til Fredrik. Fredrik hadde gjort sitt beste, men til nesten ingen nytte. Stemningen på kontoret var kald og motivasjonen til de ansatte var lav, og sånn skulle det fortsette å være til evig tid.
Ghostet
Det var en kald dag i mørketiden i nord. Kai var en populær fyr blant kollegaene sine og trivdes i grunn der han jobbet. Han hadde egentlig ikke tenkt på å bytte jobb, men den dagen fikk han et uforventet jobbtilbud han ikke kunne takke nei til. Han kunne naturligvis ikke takke ja der og da, så han sa at han skulle sove på det til dagen etter.
Neste dag hadde han, som du kanskje forstod, bestemt seg for å ta jobben, så han ringte og takket ja til tilbudet, og sa at han gleder seg til å hilse på alle de nye kollegaene sine. Når han kom på kontoret den dagen gikk han inn til sjefen sin som var glad for å se Kai. “Jeg har noen litt vanskelige nyheter å dele med deg,” sa Kai. “Jeg har fått et jobbtilbud, og det er så bra at jeg ikke kan takke nei til det.” Sjefens mine surnet. “Det er leit å høre, men hvis du har bestemt deg, er det ikke mye jeg kan gjøre,” sa han. Etter en kort, litt ubehagelig samtale om jobben så gikk Kai ut av kontoret igjen.
En ny dag kom og Kai og sjefen delte nyheten med de andre ansatte, og det var som om et mørke la seg over hele kontoret. De andre folkene så skuffet ut, og det virket ikke som om det ville bli noen hyggelige samtaler over kaffemaskinen denne dagen.
I løpet av månedene etter oppsigelsen følte Kai seg som et spøkelse. Det virket som om de ansatte merket at han var tilstede, men at de ikke kunne kontakte ham. Når han spurte ledelsen om noe svarte de omtrent ikke, og om de svarte så gjorde de det med en skikkelig uhyggelig tone. Kai som før hadde vært en populær figur på kontoret hadde nå blitt ghostet av folka. Dette var jo vondt for Kai, som frem til nå hadde likt de han hadde jobbet med. Ja, han kunne faktisk tenkt seg å komme tilbake en gang i fremtiden, men nå er broen brent og den gamle jobben hans mistet sjansen til å få han tilbake.
Hvorfor deler vi disse historiene?
Jo, det er enkelt og greit for å vise et lite snev av hva som finnes av skrekkhistorier ute i HR-verdenen. Uansett om noen skal slutte i jobben, begynne der eller bare er der, så er det viktig å ta vare på de ansatte og sørge for at de trives på jobb. De er jo, som vi har sagt så mange ganger før, den viktigste ressursen du har i bedriften din. Når de ansatte mistrives på jobb vil organisasjonskulturen bli dårlig. Enten det eller så skyldes mistrivselen av en allerede dårlig kultur. Det er hverken bærekraftig for bedriften din eller dem som jobber der, så pass på at din bedrift ikke blir settet for en av disse historiene! Gi folka dine en treat, ikke et trick!
