Helt ærlig — jeg trodde egentlig denne diskusjonen var ferdig, men der tok jeg helt feil. For hver gang jeg tror den er ferdig, så ligger den og ulmer under jorda, før den blusser opp igjen som en (liten) skogbrann. Og nå har HR Norge tatt opp debatten igjen, og sier at det diskuteres feil tema. Hvilket tema de vil vi skal diskutere, vet jeg ikke, for artikkelen er skjult bak en betalingsmur jeg ikke kommer til å betale for.
Det JEG skal diskutere: Egentlig ingenting, bare en liten hyllest til hjemmekontor
Hjemmekontor altså. Det er noe de aller fleste har kjennskap til, og kanskje aller mest oss som sitter bak en kontorpult. Hjemme- og hybridkontor er ikke noe nytt, men ble for alvor noe vi ble kjent med under pandemien og flere runder med lockdown. Etter det har det blant annet funket som alle kontorrotters kjære, lille redning fra de dagene vi bare måtte ha en pause fra han irriterende sidemannen på kontoret.
Men fra spøk til alvor. Ikke bare har det blitt en redning når man trenger litt tid for seg selv. Hybridkontoret har også gjort det litt enklere å få hverdagen til å gå opp. Noen ganger har man dårlig tid etter jobb, og da kan hjemmekontoret hjelpe.
Hverdagen er en ting, men av og til trenger man litt hjelp til å få arbeidsdagen til å gå opp også. De dagene hvor du har oppgaver langt opp til halsen, og bare må låse deg inn i et rom alene og konsentrere deg. Og ikke minst, få en pause fra han irriterende sidemannen på kontoret.
Noen fordeler og ulemper
Fordeler er noe vi alle liker, også når det kommer til hjemmekontor. Jeg var såvidt innom en av dem som er produktivitet. Økt produktivitet hjelper jo når du må rekke noe kjapt etter jobb, eller når du har ekstra mye å gjøre på jobb. Og da er jeg jo egentlig innom det såkalte “work-life balance” og. Du slipper jo den jækla pendlingen, og får dermed mer tid til life-delen av work-life.
En ting folk kanskje ikke tenker like mye på er at det kan være en fordel når du skal rekruttere. For mange unge folk, travle folk, introverte folk eller kanskje bare folk som trives i pysjbuksa, kan en jobb uten mulighet for hjemmekontor være helt utenkelig. Og de nevnte folka har jo gjerne mye verdifullt å tilby også!
Friskere arbeidsplasser er en annen fordel. Det er jo hele grunnen til at hjemmekontor ble allemannseie i utgangspunktet. Noen ganger er du jo litt småpjusk. Ikke så pjusk at du ikke kan jobbe, men pjusk nok til at det er hyggelig for kollegaene dine at du ikke er der, liksom. Og da kommer jeg til den siste fordelen vi skal nevne, som er lojale ansatte. Det må jo være lov å anta at folk vil bli lenger i en jobb hvor det er lite smitte. Eller?
Det var noen fordeler, men så er det de dumme, dumme ulempene også. Den første er at det kan skade arbeidsmiljøet og -kulturen. Det er jo vanskelig å bygge en god kultur om ingen er på kontoret. Men da må det vel være veldig mye hjemmekontor, og det kan jo tyde på en ganske dårlig kultur i bunnen. Og da kan det i hvert fall være godt med en pause fra han irriterende sidemannen på kontoret.
Gode arbeidsforhold er ikke noe alle har hjemme. Den ergonomiske stolen og hev og senk-pulten i det åpne kontorlandskapet er jo så gode. Da blir det kanskje noe annet å sitte i en daff sofa med laptopen på fanget, eller? Den lille leiligheten du bor i er kanskje ikke proppfull av inspirasjon og kollegaer å kaste ball med heller? Sånn sett kan jo et hakk i kreativiteten være en ulempe også.
Men hva tenker jeg?
Kort sagt: Jeg tenker at hjemmekontor kan være helt prima. Dobbeltprima også, faktisk. Men det er ikke for alle, og det ligger noen krav i bunnen for å få det til å funke. Vi tar en titt på noen av dem før vi runder av.
Først og fremst så må arbeidsplassen ha en god kultur. Folka må trives med jobben sin. Når de gjør det, vil de som regel ha lyst til å yte for det stedet de går til dag ut og dag inn. Hvis de ikke yter noe særlig på kontoret, er det ikke noen grunn til at de skal tro at de løser arbeidsoppgaver som Harry Hole løser krimgåter heller.
Det bør nok heller ikke være sånn at det hele tiden er hjemmekontor, for da blir det, som jeg nevnte lenger oppe, vanskelig å bygge en skikkelig god kultur, eller en familie hvis du er en “sykt kul” arbeidsgiver. Jeg tror det heller bør være et alternativ for de dagene du trenger det, eller når hverdagen ikke helt går opp. Unntaket heller enn regelen der altså.
Det kan også i visse tilfeller kreve at enkelte ansatte får individuell tilpasning på grunn av diverse behov eller vansker, og det går da helt fint så lenge jobben blir gjort.
Så la meg avslutte med å si at hjemmekontor funker. Det er en joker for produktivitet. Enten du bruker det som et lite konsentrasjonskabin, pysjbuksetempel eller tankevelv Så ja, ta dere hjemmekontor. Kanskje det blir litt godt å komme tilbake til han irriterende sidemannen på kontoret?
PS: Dette blogginnlegget ble skrevet på hjemmekontor i en dårlig sofa uten pult, og jeg fikk god tid til å gjøre ærender da jeg var ferdig (jeg dro på helvete på jord — Storo Storsenter — for å kjøpe sengelaken). Jeg synes det gikk ganske fint læll.
