Slutt med manuell registrering av sykemeldinger. Huma importerer informasjon automatisk fra NAV så du vet at alt blir riktig — da kan du heller hjelpe dine ansatte med å bli friske.
Timeføring er nok ikke det mest spennende temaet vi skriver om på Huma-bloggen, men én ting er sikkert. Det er skikkelig viktig. Vi har skrevet en guide for hvordan du kan gjøre riktig, og den får du her.
Skrevet av Mathias Linnerud
4. mars
Timeføring er kanskje ikke det mest spennende, men det er faktisk helt avgjørende. Det sikrer riktig lønn, god planlegging og trygghet for alle. I denne guiden får du vite:
Hva du faktisk må føre (og hvorfor)
Hvordan du gjør det enkelt for folk å følge opp
Hva loven krever og hva du bør kreve selv
Du får også tips, erfaringer og verktøy som gjør timeføring til en vane folk ikke hater.
Hvorfor en guide om timeføring?
Fordi timeføring funker når det er enkelt, tydelig og tillitsbasert. Men altfor mange bedrifter snubler i Excel, overser lovkrav eller lar det bli en HR-ting som aldri helt flyter.
Vi lagde denne guiden for deg som:
Har ansatte med fleksitid eller hjemmekontor
Har prosjekter som skal faktureres presist
Har sett at «vi tar det på feelingen» ikke alltid holder
Hvordan føre timer?
Timeføring må passe inn i hverdagen, ikke føles som en ekstrajobb. Her er noen måter som funker i praksis:
1. Gjør det umiddelbart
Før timer når oppgaven er fersk. Ta tiden på oppgaven, fra start til stopp. Gjerne samme dag, helst rett etter endt arbeid. Jo lenger du venter, jo mer gjetting.
2. Gjør det enkelt
En god løsning krever maks tre klikk. Den skal være mobilvennlig og ha ferdigutfylte forslag, maler eller snarveier. Ingen skal trenge opplæring for å føre timer.
Før timer samtidig hver dag, etter lunsj, før du logger av, eller i slutten av uka (om det må være sånn). Jo mer forutsigbart, jo større sjanse for at det faktisk blir gjort.
4. Kategoriser og tilpass etter arbeidstypen
Prosjektarbeid: før timer mot prosjektnummer eller kunde
Skiftarbeid: bruk stemplingsur eller «inn/ut»-knapp
Fleksarbeid: legg til type timer og evt. hvor du jobbet fra
5. Gi ansatte eierskap
La de ansatte ha egen oversikt på hvor mye de har jobbet, hva de har brukt tid på, og hvor mye fleks eller overtid de har opparbeidet. Det bygger eierskap og motivasjon.
Hva er egentlig timeføring og hvorfor er det så viktig?
Timeføring betyr å registrere arbeidstiden. Hva du jobber med, når og hvor lenge. Og selv om det kan føles som et ork, så er det faktisk ganske smart:
Arbeidsgiver har dokumentasjonsplikt. Punktum. Ifølge Arbeidsmiljøloven §10-7 skal du ha oversikt over hver ansatts arbeidstid. Det gjelder også:
Ved fleksitid
Hjemmekontor
Deltid og overtid
Ved prosjektarbeid
Hvem må føre timer?
Dette er ikke bare for timelønte. Folk bør føre timer hvis de:
Jobber fleksibelt, deltid eller hjemmefra
Har prosjekter eller kunder som skal faktureres
Tar ut fleks, ferie eller har mye fravær
Skal kunne se hvor tida faktisk blir av
Og ja – også ledere bør føre timer. For seg selv. Og som forbilde.
Hva bør du føre?
Her er det du bør ha med, uansett system:
Start- og sluttidspunkt (ikke bare «8 timer»)
Pauser (de teller, også juridisk)
Overtid og mertid
Fravær (sykt barn, ferie, hjemmekontor osv.)
Hva timene gjelder (prosjekt, kunde, oppgave)
Hvordan ikke føre timer
Excel-ark (mister versjoner og formelen feiler)
Notatbøker (“Hvor la jeg den igjen?”)
Post-its (ja, vi har sett det skje)
Dette gir null oversikt, null etterprøvbarhet og masse ekstrajobb senere.
Hva bør en god løsning inneholde?
Mobilvennlig og brukervennlig
Oversikt for både ansatte og ledere
Samspill med fravær, ferie og fleks
Rapportmuligheter for faktura og lønn
Tydelighet og tillit, ikke overvåkning
Vanlige problemer og hvordan du løser dem
“Folk glemmer å føre.” → Løs det med automatiske varsler og faste rutiner.
“Vi stoler på folk, trenger vi dette?” → Timeføring handler ikke om mistillit. Det handler om ryddighet, også for de ansatte.
“Systemet vårt er for tungt.” → Da er det kanskje på tide å bytte. Folk skal ikke trenge opplæringskurs for å føre timer.
Beste praksis fra folk som faktisk gjør det
Sett tydelige forventninger (hva, når og hvordan)
Vis hvorfor det er nyttig for dem, ikke bare deg
Gi opplæring og følg opp jevnlig
Før timer daglig til faste tider, ikke én gang i måneden når hukommelsen er visket ut
Bruk teknologi som gjør det enkelt (Humas timeregistreringsverktøy som kommer snart)
Ofte stilte spørsmål om timeføring
Hva er normal arbeidstid i Norge, og hva gjelder for overtid? Vanlig arbeidstid for en 100% stilling er 37,5 til 40 timer i uka. Alt over dette regnes som overtid, som skal dokumenteres og kompenseres.
Hvordan skal overtid og tillegg registreres? Som egne linjer eller felt i timelisten, merket tydelig med type tillegg. Systemet bør skille mellom vanlig tid og overtid automatisk.
Hva med pauser, må de føres? Ja, pauser over en viss lengde skal dokumenteres. Lunsj og andre faste pauser bør føres eksplisitt.
Hva hvis jeg glemmer å føre timer i tide? Før så snart som mulig. Systemer med påminnelser og varsler hjelper deg å holde rutinen.
Kan arbeidsgiver slette eller endre timer? Nei. Timer er juridisk dokumentasjon og skal ikke slettes. Endringer må dokumenteres og begrunnes.
Hvem har ansvar for korrekte timelister? Ansatte fører – ledere følger opp. Begge har ansvar for at det er riktig.
Hvorfor bør timer knyttes til prosjekter eller kunder? For å kunne fakturere riktig, forstå ressursbruken og optimalisere prosjektstyring.
Hvordan omgjør man minutter til desimaltimer? 15 minutter = 0,25 time, 30 min = 0,5, 45 min = 0,75. Mange systemer regner dette ut for deg.
Hva er et stemplingsur eller «inn/ut»-funksjon? En funksjon i timeapper der ansatte registrerer når de starter og slutter dagen – ofte med ett klikk.
Må ledere også føre timer? Ja – både for egen planlegging, for å sette standard og for å kunne følge opp teamet bedre.
Vil du gjøre timeføring enklere?
Vi lager et nytt verktøy som faktisk funker og som er tilpasset nordisk arbeidsliv. Ikke fordi vi må, men fordi vi vet hvor mye bedre dette kan bli.