Arbeidstilsynet sier at alle arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidskontrakt. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling. Det er ingen unntak fra denne regelen. Da er det kanskje greit at vi får litt klarhet i hva en arbeidskontrakt er og hva den må inneholde. Nedenfor finner du en liste med lovpålagte krav som alle arbeidskontrakter er nødt for å inneholde.
Lovpålagte krav
Arbeidsmiljøloven stiller flere krav til hva som skal inngå i avtalen. Disse er lovpålagte. La oss gå kjapt gjennom 12 krav for arbeidsavtaler før vi går dypere inn på hva som kan gjøre avtalen bedre:
- Partenes identitet
Vi må vite hvem arbeidsgiver og arbeidstaker er.
- Arbeidstakerens tittel
Stillingstittel, -beskrivelse, eller arbeidskategori må være med.
- Tidspunkt for forholdets start
Hvilken dato begynner man i den nye jobben?
- Forventet varighet
Om det er en midlertidig ansettelse må avtalens forventet levetid fastsettes. Da må også lovgrunnlaget fremlegges i avtalen.
- Prøvetid
Hvor lang er prøvetiden og eventuelt hva gjør man da?
- Ferie og feriepenger
Man må oppgi reglene for å bestemme tidspunkt for ferie være med. I tillegg skal en oppgi rett til ferie og feriepenger, typisk antall dager og feriepengeprosent.
- Oppsigelsestid og –frister
Fra begge parters side.
- Lønn
Hva får arbeidstakeren i lønn? I tillegg må utbetalingsmåte, tidspunkt for utbetaling, og andre tillegg og godtgjørelser være med.
- Ukentlig arbeidstid
Hvilke skal man jobbe hver uke? Det er også krav om å opplyse om daglig arbeidstid.
- Pauselengde
Alle trenger lunsjpauser.
- Avtale om særlig arbeidstidsordning
Følg arbeidsmiljøloven §10-2.
- Opplysninger om tariffavtaler
Tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet skal informere den ansatte hvem tariffpartene er, for eksempel LO eller NHO.
Vanlige feil i arbeidskontrakter
Dersom du vil dykke enda dypere i hvordan arbeidskontraktene deres kan bli enda bedre har vi tatt en prat med noen av nordens dyktigste arbeidsrettsadvokater. De fortalte oss om fem vanlige feil som de ser ofte dukker opp.
- Fraskrivelse av styringsrett: Sørg for å ha fleksibilitet
- Det er viktig å vurdere og sikre lovlig grunnlag for midlertidig ansettelse.
- Vær bevisst på “særlig uavhengig stilling”
- Manglende avtale om prøvetid
- Det kan avtales trekk i lønn og arbeidstid
Endringer i arbeidskontrakten
Om det skjer endringer i arbeidsforholdet til en arbeidstaker, være seg ny lønn, stillingstittel eller arbeidsoppgaver, så er det lovpålagt å gjøre endringer i arbeidsavtalen også. Det betyr derimot ikke at man må skrive en helt ny kontrakt. Hvis du vil lese mer om dette, kan du laste ned PDFen over.
Forskjellige typer arbeidsavtaler
Det finnes flere forskjellige typer arbeidsavtaler. Det er fast og midlertidig ansettelse som vi allerede har rørt ved overflaten på, og i tillegg finnes det egne typer for tilkallings- og ekstrahjelp.
Fast ansettelse er normalen og som hovedregel skal arbeidstaker ha fast ansettelse. Det er derimot ikke alltid mulig eller lønnsomt å inngå fast ansettelse. Det kan fikses med en midlertidig ansettelse.
Bonus! Litt om lagring av personalinformasjon
Etter at GDPR-reglementet trådte i kraft i 2018 er kravene for hvordan arbeidsgivere håndterer personalinformasjon skjerpet. Man skal nå ha en helt ekte grunn til å beholde personalinformasjon. En arbeidskontrakt er et eksempel på slik personalinformasjon. Datatilsynet forteller at man som arbeidsgiver bør stille seg selv disse spørsmålene med hensyn til hva som skal lagres i personalmappen til den ansatte:
-Hva har vi, og hva trenger vi?
-Hvorfor trenger vi det?
-Hvor lenge er det behov for det?
-Hvordan oppbevares det?
-Hvem har tilgang?
Hvor lenge kan opplysningene lagres?
Den formelle definisjonen er at opplysningene ikke skal lagres lengre enn det som er tjenelig for formålet. Det er altså åpent for tolkning. Poenget er at arbeidsgivere ikke kan beholde persondata i all evighet, man må ha et bevisst forhold til sletting.
