Persondata
Du som jobber med HR og lønn, du slurver ikke. Det gjør ikke vi heller. Du kan stole på at informasjonen i Huma, er helt oppdatert og at den stemmer med det som står i Visma.net Payroll.
Gå tilbake
Ansiennitet
Hva er ansiennitet - og hvorfor er det viktig?
Ansiennitet er et begrep du ofte støter på i arbeidslivet – særlig når det er snakk om lønn, oppsigelser eller rettigheter ved ansettelse. Men hva er ansiennitet egentlig? Og hvordan fungerer det i praksis? Vi forklarer begrepet på en måte som gir mening – enten du er leder, HR-ansvarlig eller bare lurer på hva jobbansiennitet betyr for deg.
Kortversjonen:
Ansiennitet handler om hvor lenge du har jobbet – enten i én bedrift (bedriftsansiennitet) eller totalt sett med relevant erfaring (lønnsansiennitet).
-
Ansiennitet påvirker ofte lønn, særlig i tariffavtaler der du kan få høyere startlønn eller automatisk opprykk etter hvor mange år du har jobbet.
-
Det finnes egne ansiennitetsregler i mange avtaler, spesielt i offentlig sektor.
-
Når du blir ansatt i ny jobb, skal lønnsansienniteten vurderes ut fra tidligere erfaring og utdanning.
Definisjon og betydning
Ansiennitet handler om hvor lenge en person har vært ansatt i en bedrift, eller hvor mye arbeidserfaring vedkommende har samlet gjennom yrkeslivet.
Enkelt forklart er ansiennitet et mål på hvor lang arbeidserfaring du har – enten i én og samme jobb (bedriftsansiennitet), eller gjennom hele arbeidslivet (lønnsansiennitet).
Typer ansiennitet: Hva er forskjellen?
Det finnes flere varianter av ansiennitet, og de brukes til litt forskjellige ting. Her er de viktigste:
Bedriftsansiennitet
Dette er den klassiske: hvor lenge du har vært ansatt i én og samme virksomhet. Bedriftsansiennitet er ofte viktig når det gjelder fortrinnsrett ved oppsigelser, interne stillinger eller permisjonsregler.
Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet er et tariffrettslig begrep. Det handler ikke bare om hvor lenge du har jobbet i én bedrift, men tar også hensyn til tidligere relevant arbeidserfaring, utdanning og annen kompetanse. Lønnsansiennitet er ofte det som avgjør hvor du starter i lønnstrinn når du begynner i ny jobb – og hvordan du går opp i lønn over tid.
Ansiennitet og lønn – hvordan henger det sammen?
I mange tariffområder (spesielt i offentlig sektor) er det fastsatt lønnstrinn knyttet til antall år med relevant erfaring. Dette kalles gjerne ansiennitetsopprykk, og betyr at lønna automatisk justeres etter hvor mange år du har samlet opp i lønnsansiennitet.
Typisk scenario:
– Du starter i ny jobb med fem års relevant erfaring.
– Du får da 5 års lønnsansiennitet ved ansettelse.
– Dette gir deg et høyere utgangspunkt i lønnssystemet enn noen uten erfaring.
Viktig å merke seg: I privat sektor er det større variasjon. Her er det ofte opp til arbeidsgiver hvordan ansiennitet påvirker lønn – og det er ikke alltid en fast regel.
Hva gjelder ved ansettelse?
Ved ansettelse skal lønnsansiennitet vurderes med utgangspunkt i:
- Tidligere arbeidserfaring (relevant for stillingen)
- Utdanning
- Realkompetanse
Dette gjelder spesielt i stillinger som er bundet av tariffavtaler – men prinsippet brukes ofte også i bedrifter uten tariff, for å sikre rettferdig lønnsplassering.
Ansiennitet og regler – hva sier loven?
Det finnes ingen generell lov som regulerer ansiennitet i alle arbeidsforhold. Men i mange tariffavtaler er det fastsatt klare ansiennitet regler knyttet til:
- Lønnsopprykk
- Fortrinnsrett
- Permisjoner
- Oppsigelse og nedbemanning
Det betyr at ansiennitet kan få stor betydning – både for lønn, trygghet og videre karriere.
Oppsummert: Hva betyr ansiennitet for deg?
Enten du kaller det ansiennitet ved ansettelse, jobbansiennitet eller lønnsansiennitet, så er det et begrep som sier noe om erfaring, stabilitet og rettigheter. Det kan påvirke alt fra lønnsnivå og stillingsopprykk til fortrinnsrett og pensjonspoeng.
Og for deg som leder eller jobber med HR: Å ha oversikt over ansiennitet er viktig for å sikre rettferdighet, følge tariffregler og bygge tillit i teamet.
